Kildebruk

Kilde 1: Det er ikke en forfatter fordi det er flere folk som sier det de mener det er ikke en kilde. Det er også som sier hva de tror og de er ikke sikre det de sier stemmer for at man kan bruke det som en kilde.

Kilde 2: Det er en prezi presentasjon og det virker som det er en elv som har laget denne presentasjonen. I slutten av presentasjonen har personen oppgitt kilder men ikke linken til kildene slik at man kan søke etter kilden.

Kilde 3: De har skrevet kilden og de har brukt en historie bok. Men det er ikke en bra kilde som kan støtter til det du sier. Det virker også at det er en klasse som har skrevet det. Man kan heller bruke boka(som de har skrevet i kildene sine) enn siden deres.

Kilde 4: Kilden kommer fra Daria og det meste som blir skrevet inn er fra elever som tidligere har hatt denne type oppgave. Hvis man prøver å google opp forfatteren til den som har skrevet denne type oppgave er ikke personene en historiker eller professor på universitet.

Kilde: 5 Det er en bra kilde fordi det står hvem som har skrevet det samtidig står det om personene som har skrevet dette. Forfatteren er utdannet som historiker og jobber som historieformidler. Forfatteren har også en kildeliste med linken til kildene.

Norge etter 1945

1. Hvilke utfordringer stod Norge overfor i 1945?

De nordligste delene av landet lå i ruiner og i mange av byene var det store ødeleggelser. Det måtte bygges tusener av nye boliger, samtidig som næringslivet skulle komme i sving igjen.

2. Hvilke store endringer skjedde innen jordbruk, skogbruk og fiske?

Flere og flere maskiner ble tatt i bruk. Traktorene begynte å ta over arbeidet på gårdene. Skogbruket ble mekanisert og motorsagene ble et vanlig redskap. I fiskeriene økte antallet på trålene. Det ble slutt på jordbruk – fiske og tallet på fiskere og jordbrukere gikk tilbake. Produktiviteten i primærnæringene økte og færre mennesker kunne nå produsere mer.

3. Hvilke endringer skjedde innen transportsektoren?

Bilismen fikk stor betydning for samfunnsutviklingen. Veier måtte bygges i byene og på landet. Tallet på biler steg så det var mulig å bygge boliger lengere vekk fra sentrum.

4. Hvorfor kalles denne perioden for en ”oppbruddstid”?

Fordi halve av den norske befolkningen bodde i byer og i tettsteder. Folk flyttet til byene for å skaffe seg arbeid i industrien. For at ungdommene skulle kunne skaffe seg utdanning måtte de flytte fra landsbygda.

5. Hva gjorde at levestandarden økte for folk flest?

Nye boliger og arbeidsplasser ble byget. Myndigheten lå vekt på å bygge ut velferdstilbudet. Barnetrygd ble innført i 1946, syketrygden ble utvidet, alderstrygden styrket. Det ble satset stort på bygg av alders og sykehjem og kommunene brukte betydelige midler på å styrke helsevesenet. På denne måten spilte også kommunene en viktig rolle i utbyggingen av velferdsstaten.

6. Hvilke forbruksvarer ble vanlige?

Forbruksvarer som ble vanlige var blant annet støvsuger, kjøleskap og elektrisk komfyr.

7. Hvem ble kalt for Landsfaderen?

Einar Gerhardsen

8. Hvilket politisk parti spilte en ledende rolle i perioden 1945-1965?

Arbeiderpartiet

Hva var Kings Bay-saken og hvilke konsekvenser fikk den? (405)

Bakgrunnen for Kings Bay - saken var en gruveulykke på Svalbard i november 1962 der 21 mennesker mistet livet. Regjeringen ble anklaget for å ikke ha sikkret sikkerhet i gruva. De hadde heller ikke informert Stortinget godt nok. 

10. Hvilken side stod Norge på under den kalde krigen? Hvorfor? (406)

Norge sluttet seg til den vestlige forsvar alliansen, sammen med land som Storbritannia og Danmark. Norge hadde vært nøytrale under blant annet andre verdenskrig, men hvis Norge skulle kunne yte motstand mot eventuelle angrep så måtte de først bygge forsvarte. I nord hadde Norge grense med Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde tidligere innvandret andre land som Tsjekkoslovakia og Norge så Sovjetunionen som en trussel. Det norske forsvaret var ikke sterkt nok. Derfor ble Norge nødt til slutte seg til andre sterke land som Storbritannia.  

11. Når og hvorfor ble Norge med i NATO? Hva er NATO?

NATO var en organisasjon som ble grunnlagt etter 2. verdenskrig og målet var å sikre friheten og hjelpe de andre medlemmene med militære midler. Norge ble med i NATO i 1949 fordi de følte se truet av Sovjetunionen og kunne ikke stå helt alene hvis de innvandrete Norge. Derfor var det viktig å slutte seg til en organisasjon med andre stor makter som kunne hjelpe til hvis Sovjetunionen innvandrete Norge.

12. Hvem var Trygve Lie?

Trygve Lie var en arbeiderpartipolitiker som ble FNs første generalsekretær og dette førte til at FNs stilling i Norge ble ytterlig styrket.

13. Hvordan ble minoriteter behandlet?

Det var vanskelig for minoriteter som romanifolk og sigøynere å få aksept for deres levemåte og kultur. De ble utsatt for former for overgrep samridig bke barna tatt fra familiene slik at de kunne vokse opp hos norske familier for å oppdra dem som norske. 

Kapittel 21

Spørsmål om 1970- og 1980-tallet

1. Når startet ”olje-eventyret” i Norge?

Oljeeventyret startet 1969

2. Hva vil det si at Norge har gått fra å være et industrisamfunn til å bli et tjenestesamfunn?

Det som menes med et industrisamfunn er det land som produserer varer som for eksempel Kina. Norge var er slikt samfunn der all produksjon ble produsert i Norge. Men gjennom årene så er det mye billiger for Norge å kjøpe varer fra andre land som Kina og på denne måten ble Norge et tjenestesamfunn.Det er mye billigere fordi timelønnen for disse menneskene som jobber i Kina er mye mindre enn hva en nordmann krever å tjene i timen. 

3. Hvordan har familiemønsteret endret seg?

Nå er det veldig vanlig at unge mennesker å flytter ut sammen med samboere og få barn uten et ekteskap. Det er flere kvinner som jobber. Skillmisser har økt fordi nå kan kvinnen forsørge seg selv og er ikke avhengig av mannen. 

4. På hvilke ulike måter er det kommet innvandrere til Norge i tida etter 1970?

I begynnelsen av 1970 - årene kom det folk fra pakistan og tyrkia og folket bestod av arbeidssøkende mennesker. 

5. Når og hvorfor ble det innført innvandringsstopp i Norge?

Innvandringsstopp ble innført 1975 og hensikten var å begrense arbeidsinnvandringen. 

6. Hva bestod medierevolusjonen i? (418)

Etter 1990 ble pc- er, Internett og mobiltelefoner vanligere. Mediarevolusjonen bestod av at folk kunne kommunisere på en helt annen måte enn før. Bruk av datateknologi i næringsliv, undervisnings og forskning ble vanligere enn tidligere. 

7. Hva kjempet den nye kvinnebevegelsen for, og hva oppnådde de? (420)

Kjempe mot all kvinneundertrykking og for kvinnefrigjøring, likestilling og fri abort. Stortinget i 1978 vedtok loven om selvbestemt abort og sener fikk kvinner likestilling. 

8. Hvilken annen bevegelse vokste frem på 70-tallet? (421)

Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972.

9. Hvordan kan vi si at samene i Norge har styrket sin stilling i tiårene etter 1970?(421)

I 1970 og 1980 årene ble det økt oppmerksomhet om samenes stilling og rettigheter i det norske samfunnet. Norske Samers Riksforbund ble stiftet i 1968. Målet deres var å arbeide for samenes interesser. En viktig sak var å styrke samisk språk på skolen. 

10. Hva kan forklare at Norge stemte nei til EU, både i 1972 og 1994? (426)

En grunn kan være at EU økonomisk sett ikke var noen nødvendighet for Norge.

11. Hva er Gro Harlem Brundtland kjent for? (427-428,436)

Gro Harlem Brundtland var den mest framtredende arbeiderpartilederen i 1980- og 1990 – årene, da hun ledet i alt tre arbeiderpartiregjeringen. Hun var den første kvinnelige statsminister og den yngste statsministeren.

Kapitler i Tidslinjer 2: Kapittel 20 og 21 TV-serie: Store Norske NRK (2005) Grimnes m.fl. Tidslinjer 2. Verden og Norge. Historie VG3 Aschehoug 2008

Okkupasjonstiden i Norge 1940 - 1945

   Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

Oppgave i timen og lekse å gjøre ferdig. Svar i bloggen din.

1.     Les igjennom Grimnes [et.al] (2008). “kapittel 15” i Tidslinjer 2 . Får du inntrykk av at nordmenns handlinger under okkupasjonstida fremstilles i et positivt lys, negativt lys eller balansert lys?

Inntrykket av nordmennene under okkupasjonstiden framstilles både i et positivt lys fordi det står at det først var en sivil motstandsbevegelse som var rettet mot NS og som også hadde tyskere som mål. Det fantes også en militær motstand som var rettet mot det tyske militærmakten.  Aksjonene kom over en bred front og tok form av et stort antall ikke voldelige grupper og demonstrasjoner.

2.     Les igjennom kildene i dette dokumentet. Skriv en liste over hvilke kilder som gir et positivt bilde av nordmenn under krigen og hvilke som gir et negativt bilde av nordmenn under krigen. Begrunn.

Om norsk motstand

Kilden gir et positivt syn av nordmenn under krigen fordi det blir fortalt om de norske motstanderne mot tyskerne.  Det gikk ikke å ødelegge nordmennene fordi de ville kvitte seg med tyskerne og de gjorde ikke som tyskerne ville. Samtidig turte de å ha hemmelige organisasjoner der de øvde på våpen bruk mot tyskerne.

Om samarbeid med tyskerne

Denne kilden gir et negativt syn på nordmennene fordi de gikk i samarbeid med tyskerne og ikke kjempet for landet sitt fordi regjeringen enda ikke hadde gitt opp kampen mot tyskerne.

Om hvordan nordmenn reagerte på det tyske angrepet og okkupasjonen.

Kilden virker nøytral at selv om tyskerne ikke måtte motstand fra de industrilederne  så var det noen som kjempet mot strykerne(gutta på skauen). Gutta på skauen som har fått mest oppmerksomhet i norsk okkupasjons historie og noe nordmenn er veldig stolte av.

Om nordmenns krigsforbrytelser

Denne kilden setter Norge i et dårlig bilde.  I kilden blir det fortalt om de 748 jugoslaviske krigsfanger som døde. Det har blitt gjort veldig lite for at denne historien skal bli kjent blant annet fordi normenes rolle var velig liten. Samtidig blir denne leiren sammenlignet med de andre konsentrasjonsleirene i Tyskland som gir et dårlig inntrykk for nordmennene.

Om jødeutryddelsene

Kilden gir et dårlig inntrykk av nordmennene under andre verdenskrig på grunn av jødeaksjonene som ble utført av nordmannen. Jødene ble arrestert og satt i fangeleir av norsk politi også sendte de dem til tyskeren som overtok fangerne.

Om frontkjemperne - de som kjempet på tysk side mot Sovjet

Denne kilden gir nordmennene et dårlig bilde fordi de kjempet mot Sovjetunionen sammen med tyskerne.

3.              Hva menes med “fortida er ikke hva den en gang var”?

“Fortida er ikke hva den en gang var” er en bok skrevet av Knut Kjeldstadli. Målet er å bibringe målgruppen forståelse for, kunnskaper om og ferdigheter i å arbeide med historisk stoff. Det som menes med at fortida er ikke hva den engang var er at

bildet vårt av fortida ikke stemmer sammen med hvordan fortida "egentlig" var. Derfor er det viktig å tenke gjennom og vite hvordan vi skal kunne forske det.

Kilder:

http://www.dnms.no/index.php?seks_id=167893&a=1

https://docs.google.com/document/d/1EroDnq5RKlm06AbY7sjYYZjawxoXM2_Cdh7dKKfCl4A/edit?pli=1

http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/boker%7C%7Chistorie-og-filosofi%7C%7Chistorisk-teori-og-metode%7C%7Cfortida-er-ikke-hva-den-en-gang-var-1.html