Fortjente Tyskland skylden for 1. Verdenskrig?

Fortjente Tyskland skylden for 1. Verdenskrig?

Versaillestraktaten var en av avtalene som avsluttet den første verdenskrigen. Den var et resultat av fredskonferansen i Paris og avsluttet krigstilstanden mellom Tyskland og de allierte. De øvrige sentralmaktene måtte undertegne andre avtaler. Våpenhvile var et faktum mellom partene. I avtalen stod det at Tyskland måtte ta av seg ansvaret for krigen og at de måtte betale store krigserstatninger til de allierte. Men Tyskland fikk ikke være med i fredskonferansen og de som var med å bestemme var de allierte. Fortjente Tyskland egentlig hele skylden for 1. Verdenskrig? Det var Østeriket – Ungarn som startet krigen, Russland begynte å bevege på troppene sine, men allikevel fortjente Tyskland skylden for krigen. 

Østeriket – Ungarn var de som startet krigen. De var de første som erklærte krig mot Serbia. Serbia ønsket å utløse en krig siden de støttet den svarte hånd og det endte med at den neste trone arvingen av Østeriket – Ungarn ble drept av en medlem av den svarte hånd. Derfor måtte Tyskland som er deres allierte bli med i krigen. Den amerikanske historikeren Harry E Barnes hevdet slik: Om vi skal fordele skylden mellom de ulike landene, kan vi trygt si at det eneste direkte ansvaret for verdenskrigen faller på Serbia, Frankrike og Russland, med skylden omtrent likt fordelt. Langt etter dem kan vi gi skylden til Østerrike-Ungarn, selv om de aldri ønsket krig. Til slutt kan vi plassere Tyskland og Storbritannia på delt siste plass. De var begge motstandere av krigen i 1914. De andre sentralmaktene fikk ikke skylden (Østeriket –Ungarn og det Osmanske riket) fordi de fantes ikke lengre. Østeriket – Ungarn hadde gått i oppløsning. Det var ikke noe som het Østeriket – Ungarn etter krigen fordi det ble dannet nye land som Jugoslavia, Østeriket ble et land og Ungarn ble et eget land også kongefamilien blir også oppløst. Etter at det ble dannet nye stater så var det ingen som fikk skylden siden det ikke var Østeriket – Ungarn. Det samme skjedde med det Osmanske riket. Men Tyskland var fortsatt et land selv om de hadde blitt mye mindre så hadde de klart å beholde land grensene sine. Serbia fikk ikke skylden for andre verdenskrig fordi de var med på de ententemaktenes side og når krigen var slutt tapte Tyskland krigen da fikk vinnerne (ententemaktene) bestemme hvordan det skulle ende med Tyskland.

Russland var de som begynte å bevege på troppene sine.

Russland var i allianse med Serbia og Østeriket – Ungarn erklærte krig mot Serbia. Russland mobiliserte troppene sine og ifølge snl imøtekom de ikke en tysk anmodning om å stoppe mobiliseringen. Russland mobiliserte, og russerne møtte ikke en tysk anmodning om å stoppe mobiliseringen. Da begynte Tyskland å mobilisere og de erklærte krig mot Russland. Den serbiske regjeringens henvendelse til den russiske tsaren. Vi er villige til å godta de krav fra Østerrike-Ungarn (ultimatium) som er forenlige med en uavhengig stats stilling, og likeså til å gjøre de innrømmelser som Deres Majestet rår oss til. Vi vil straffe strengt alle de personer som man kan bevise har vært med på attentatet (Skuddet i Sarajevo). Men visse krav kan ikke etterkommes uten forandringer i vår lovgivning, og til det trenger vi tid. Vi har fått altfor kort frist, og når den er utløpt, kan vi bli overfalt av den østerriksk-ungarske hær som samles ved vår grense. Det vil ikke være mulig for oss å forsvare oss. Derfor anroper vi Deres Majestet om snarest mulig å komme oss til hjelp.

Men allikevel fortjente Tyskland skylden for krigen. Selv om Østeriket – Ungarn var de første som erklærte krig og Russland begynte å mobilisere troppene sine var de aller største ødeleggelsene av tyskerne. Meste parten av krigen mellom Tyskland og Frankrike skjedde på fransk jord. Samtidig var positive til krig. Den tyske historikeren Fritz Fischer skriver følgende i sin bok Krieg der Illusionen (1969). Verdenssituasjonen i 1914 var svært anspent, blant annet som et resultat av Tysklands utenrikspolitikk, ville enhver liten krig som involverte en stormakt, uunngåelig føre til en storkrig. Ettersom Tyskland var positiv til en krig mellom Serbia og Østerrike-Ungarn og bevisst trasset risikoen for en konflikt med Russland og Frankrike, må de tyske lederne bære en stor del av ansvaret for utbruddet av 1. Verdenskrig.

Konklusjon

Det var Østeriket – Ungarn som startet krigen, Russland begynte å bevege på troppene sine, men allikevel fortjente Tyskland skylden for krigen. Jeg er enig med Harry E Barnes som hevdet at det eneste direkte ansvaret for verdenskrigen faller på Serbia, Frankrike og Russland. Å gi Tyskland hele skylden for 1. Verdenskrig var ikke rettferdig, men siden de andre sentralmaktene som det Osmanske riket og Østeriket – Ungarn har gått i oppløsning og de kunne ikke gi dem skylden fordi den som styrte i det Osmanske riket er ikke de samme som styrer i Tyrkia og det ble til nye uavhengige stater. Russland har en borgerkrig, så de har sine egne problemer og de var også med i ententemaktenes side under krigen. Samtidig hadde tyskerne gjort de største ødeleggelsene under krigen.

Kilder: 

https://snl.no/Første_verdenskrig 

Kilde 7, 10 og 11

Den Russiske Revolusjonen

Den russiske revolusjon

B) Hva kan være årsaken til den Russiske Revolusjon? Begrunn. EndFragment

I følge histoire boka mennersker i tid 2: 

Før reveolusjonen hadde landet vært styr av en eneveldig tsar siden 1500-tallet. Adelen, byråkratiet og hæren var lojal mot tsardømmet, men det var store klasseforskjeller. Levekårene under krigen var dramatiske. Krigføringen var dårlig leder. Tsaren hentet ikke støtte. Det var mye streik og opprør i hverdagen. Inflasjon ble det uunngåelige resultatet. Pengene bøndene fikk hadde ikke noen verdi derfor leverte de ikke matvarene. Mange historikere mener at tsarens manglende vilje til omstilling og svake ledelse av deres deltakelsen i krigen var en utløsende årsak som førte til revolusjonen. 

Kilder:

http://menneskeritid2.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=34790 

Årsaker til 1.VK

Hajer H

Historie lekse til 18. september

Oppgave B) Hva mener  du var den viktigste årsaken til at 1. verdenskrig brøt ut? Begrunn.

Jeg mener den viktigste årsaken for den 1. verdenskrig brøt ut er alliansene mellom landene.
Over tid, land i Europa har gjort gjensidige forsvars avtaler som ville trekke dem inn i kampen. Dermed, hvis ett land ble angrepet, ble allierte land bundet til å forsvare dem. Det var forsvar avtaler mellom landene som ville trekke dem inn i krigen hvis ett land ble angrepet da måtte de allierte landene forsvare dem. 
Siden Østerriket - Ungarn erklærte krig mot Serbia måtta Russland forsvare Serbia. Når Tyskland ser Russalnd mobiliserende da erklærte Tyskland krig mot Russland. Frankrike ble deretter trukket inn mot Tyskland og Østerrike-Ungarn fordi de var i allianse med Russland. Dette fører til at Tyskland angriper Frankrike gjennom Belgia så ble Storbritannia trukket inn i krigen. 

Kilde:
http://americanhistory.about.com/od/worldwari/tp/causes-of-world-war-1.htm
Denne kilden er skrevet av Martin Kelly, amerikansk historie ekspert. 

Rafael de Nogales

Hva slags kildekritikk må vi anvende når vi bruker dagbøker, brev eller memoarer som historiske kilder?  Brevene fra første verdenskrig ble sensurert, det var fordi mennene som var ute i krigen ikke skulle fortelle hvor dårlig de hadde det i krigen slik at de hjemme ikke skulle tenke at de sulter, er kalde og har det dårlig. De hjemme skulle tro at mennene som er ute i krigen kjemper for landet sitt og at de har det kjempe bra. Når man bruker dagbøker blir det fortalt om hva man føler, opplevd og tanker om det som skjer rundt personen som skriver.  Å bruke dagbøker som kilder kan gi deg en et mer ærlig svar fordi dagbøker er egentlig personlige og personer som skriver dagbøker skriver ofte for seg selv. Noen kan tenke at dagbøkene de skriver kommer til å kanskje bli lest av andre mennesker så de gir et bedre inntrykk av seg selv og kanskje de ikke er en helt ærlig om ting. Memoarer blir skrevet etter en hendelse har skjedd, men de det kan hende at man glemmer hendelser som har skjedd og hva man har sett.

Hva menes med mikrohistorie? Mikrohistorie er en personlig historie om hva personen selv opplevde. Eksempel er hva Rafael de Nogales opplevde under første verdenskrig i det osmanske riket

Hva menes med makrohistorie? Mikrohistorie er de store historiske hendelser som for eksempel verdenskrigene, den russiske revolusjonen.



B) Velg en av personene vi har lest om i timen. Hvilke hendelser var personen vitne til? Det kan dreie seg om slag de var med i, steder hvor de var, teknologi de brukte, etc. Finn ut mer om disse hendelsene og sammenlign den informasjonen du finner med hvordan personen fra Krigens skjønnhet og sorg fremstilte/opplevde det. (Med andre ord: sammenlign makrohistorien med mikrohistorien.)

Rafael de Nogales var en venezuelansk offiser i den osmanske hær. Han var oppvokst og utdannet i Tyskland. Han har tidligere deltatt i den spansk-amerikanske krigen i 1898, i omveltingene i Venezuela i 1902 og vært frivillig i den russisk-japanske krig i 1904. Da krigen brøt ut i august var han en av de som dro til Europa for å delta i krigen. Da han fikk høre at tyskerne hadde gått inn i nabo landet Belgia. Så han verver seg i den Belgiske hæren som protest mot Tyskland, men Belgia takket nei. Rafael vendte til den franske myndigheten, men de takket også nei til tilbudet hans. Sener avslo både de serbiske og russiske myndighetene for hans tilbud. Men et tilfeldig møte med den tyrkiske ambassadøren i Sofia avgjorde saken og Rafael ble innskrevet i den osmanske hær og dro til fronten i Kaukasus. Rafael befinner seg i utkanten av den gamle armenske byen Van. I byen forgår det opprør og de Nogales tilhører styrkene som er satt til å slå det ned. Alle ikke – muslimer var fiendene. I begynnelsen av krigen gikk de til felttog mot Russland, men de tapte krigen og nederlaget var knusende. Hæren trakk seg tilbake og førsøkte å hevne seg på armenerne. Tusenvis flyktet til den russiske grensen og mange ble med i den russiske hæren. 

Rafael har allerede sett flyktningene, de brente kirkene og ansamlinger av maltrakterte armenske lik på veikanten. Han blir vitne hvordan tre hundre kurdere til hest avskjærer fluktveiene for armenerne og hvordan de avliver dem med kniv. Tusenvis av halvnakne og blødende kropper lå i hauger. De hadde falt for kulene eller mordernes jataganer og flokker med gribber satt på haugen og hakket ut øynene på de døde og døende. I 1915 fikk de ordre om å avvæpne alle armenere i den osmanske hæren og drepe alle de som hadde høye utdannelser, og dette skjedde i hovedstaten Konstantinopel. Massakre på armenere foregikk i et rasende tempo. Hæren samlet armenske kvinner og barn, skjøv dem inn i låver, dynket veggene med parafin og tente på, men mennene ble henrettet med bajonetter og mange ble torturert og ble utsatt for seksualisert vold. Fingernegler ble trukket ut, lemmer revet fra hverandre, tenner slått ut, neser knust, koner og døtre ble voldtatt åpent foran sine mishandlede menn, mange armenske eiendom ble plyndret. I årene 1915 og 1916 ble rundt en million armenere drept i det Osmanske riket. De mente at armenerne i verdenskrigen hadde alliert seg med både Russland og Storbritannia.

Etterhvert skjønte de Nogales at angrepene ikke bare gjelder armenerne, men også de kristne gruppene som gjør han nervøs siden han selv er kristen. Han blir også vitne til arabiske desertører som blir hengt og en imam som blir henrettet. 

Russerne tok over byen i mai 1915, men lot den være. Og det osmanske riket tok området tilbake også ble de fordrevet igjen av russerne i september tilslutt lå byen i ruiner. Etter at urolighetene startet ble 2 345 armenske menn henrettet. Fire dager etter at urolighetene startet i Van, 24. april 1915, arresterte regjeringen etter osmanske kilder 2 345 armenske intellektuelle og de ble fort henrettet.

Ifølge det Osmanske riket var indre fiender i form av ikke-muslimske nasjonalistiske bevegelser hovedårsaken til rikets forfall. Det ble etter vært dannet en egen stat for tyrkerne i 1923 og det var området som var den sentrale delen av det osmanske riket. Etter hvert ble også Armenia en selv stendig stat.
Forskjellen mellom mikrohistorien(Rafal sin historie) og makrohistorien(wikipedia og hlsenteret) er at makrohistorien forteller mest om hvor mange antall mennesker som ble drept, hvorfor og forholdet mellom det Osmanske riket og de andre stormaktene. I makrohistoren får vi også vite hvordan noen av menneske ble torturert og drept. Når man leser fra Wikipedia så får man bare vite hva som skjedde, men når man leser det Rafael forteller er det mye mer konkret og vi får også lese det i et annet perspektiv. Det blir reflektert mye verre fra hans perspektiv. 

Kilder: 

Krigens Skjønnhet og Sorg 

http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Folkemordet_på_armenerne