søndag 19. april 2015

Oppgaver om demokrati og industri

Oppgaver om demokrati og industri (svar i bloggen)

  1. Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den Franske Revolusjon?
Sammenhengen var en ny mate å tenke på om blant annet hvordan man skulle styre landet og hvem som skulle ha rettigheter. Ut fra den franske revolusjonen kom det en grunnlov basert på opplysningstidens ideer. 

  1. Hvordan påvirket Napoleons krigene Norge?
Danmark-Norge var på Napoleons side under krigen, men de tapte mot Storbritannia derfor måtte Danmark gir fra seg Norge til den svenske kongen. Norge gikk i union med Sverige i 1814 helt til 1905.  

  1. Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den norske Grunnloven?
I opplysningstiden kom det fram en ny mate å tenke om rettigheter og samfunnsoppbygning. Disse tankene ble inspirert av de som grunnla grunnloven. Samtidig fikk kongen mindre makt og folket kunne være med på å bestemme. Grunnloven var preget av Montesquierus lære om maktfordelingen. Prinsippet skiller mellom den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt.

  1. Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?
Grunnloven gav stemmerett til ca. 40 % av menn over 25 år.

  1. Hva var forventet levealder tidlig 1800-tallet? Hva er den i dag?
Forventet levealder tidlig på 1800 tallet var 36 år og i dag er den rundt 80 år.

  1. Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?
De begynte i 1840 i Bergen

  1. Hvorfor førte den industrielle revolusjon til et nytt klassesamfunn og økt klassebevissthet?
I industrialiseringen vokste arbeidsklassen frem  og ble dominerende i samfunnet. De som eide jord ble nødt til p ta av seg arbeid i byene på de vilkårene som fabrikkene bestemte. Mot slutten av 1800 tallet ble bedriftene mye større og arbeidsklassen vokste raskt. Bånden mellom arbeidere og kapitalister løser og dermed økte klassebevisstheten.

  1. Hvordan var levekårene og arbeidsforholdene for norske industriarbeidere på 1800-tallet?
Folk bodde tett i byene og det var klare klasseforskjeller. Menneskene bodde tettere på hverandre og brukte mye tid innendørs. Det var ikke en velferdsstat som kunne sørge for at folk ikke lider av nød. Hver enkelt menneske var ansvarlig for sin egen skjebne.

  1. Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet?
De kjempet for høyere lønninger og bedre forhold på arbeidsplassen.

  1. Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?
Kvinnelige arbeider ved fyrstikkfabrikker I Oslo. Grunn var at de fikk dårlig lønn, arbeidsforholdene var ofte helsefarlige og I 1889 ble lønnen satt ned derfor streik kvinnene på fabrikken.

  1. Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?
Arbeiderpartiet som kjempet for bedre forhold på arbeidsplassen og høyere lønninger. Dette var arbeiderenes fagforening.
Andre partier som vokste frem var venstre og høyre.
  1. Hva var suffragetter?
Det betyr stemmerett. Det var en bevegelse som kjempet for at kvinner skulle få stemmerett. De fremhevet kravene sine gjennom demonstrasjoner, knuse vinduer og sultestreik.

  1. Når fikk norske kvinner stemmerett? Var det tidlig eller sent i forhold til andre land?
Norske kvinner fikk stemmerett i 1913 og Norge var et av de første landet som innført allmenn stemmerett for kvinner.

  1. Hva var Internasjonalen?
Det var en internasjonal organisasjon av demokratiske og revolusjonære strømminger.
 
  1. Hvorfor var aviser viktig for demokratiseringen av samfunnet?
Fordi det var der deres politiske spørsmål ble drøftet.

  1. Hvorfor var skolegang viktig for demokratiseringen av samfunnet?
Fordi hvis folk kunne lese og skrive så kunne hadde de bedre forutsetninger for å delta i demokratiske politiske debatter, kunne velge et parti og stemme.

  1. Hva var Thranebevegelsen?
Det var det første kravet om stemmerett for alle vokse menn og det ble fremhevet av Marcus Thrane i 1849. 

  1. Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?
På 1800 tallet hadde arbeiderne ingen rettigheter. Fra slutten av 1800 tallet ble det dannet arbeider fagforeninger somkjempet for høyere lønninger og bedre forhold på arbeiderplassen. Det ble stiftet arbeiderpartier som kjempet for rettigheter og status i samfunnet.
1 slutten av 1800 tallet kom det en lov som begrenset arbeidstimene for både kvinner og menn. Kvinner skulle ikke jobbe mer enn 10 timer og mennene skulle ikke jobbe mer enn 12 timer.
  1. Hva er sammenhengen med arbeiderbevegelsen og den russiske revolusjon?
          Arbeidsbevegelsen kom til makten i Russland. Bolsjevikene som var et kommunistisk parti som kom til makten i Russland og som førte til revolujsonen. Dere ideologi var inspiret av Karl Marx. Ideologien gikk ut på at eierne av fabrikkene(rike) utnyttet de fattige og de ble bare rikere mens arbeiderne hadde det dårligere. Derfor skulle fabrikkene eies av staten slik at det blir likt for alle sammen slik blir det heller ikke klasseforskjeller.
  1. Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmorrollen?
Det var stor arbeidsledighet på 1950 tallet derfor mente han at det var urettferdig at både kvinnen og mannen i familien hadde jobb.

  1. Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?
Målet var å kjmpe imot kvinneundertrykking og for likestilling og kvinnefrigjøring. Kampen gikk også for fri abort.
  1. Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?
De som står bak tegneserien er LO som står for landsorganisasjonen i Norge som er Norges største arbeidstakerorganisajon. Det er da en organsisajon som beskyttet arbeiderene mot ulykker og helsefarer,

Kilder:
http://www.lo.no/politikk/Arbeidsmiljo/List-for-Contents/Tegneserie/

Grimnes m.fl. Tidslinjer 2. Verden og Norge. Historie VG3 Aschehoug 2008 

1 kommentar:

  1. 14. Forklar
    20. Ettersom det var stor arbeidsledighet i Norge på 50-tallet mente han det var urettferdig at både mann og kone i familien hadde jobb.
    22. Hvilket ideologisk ståsted har forfatteren?

    SvarSlett